Det som aldri skjer

Más información sobre el libro

Hun visste ikke lenger hvor mange hun hadde tatt livet av. Det spilte heller ingen rolle. Kvalitet var viktigere enn omfang i de fleste fag. Så i hennes, selv om nytelsen ved en original vri hadde tapt noe av glansen med årene. Mer enn én gang hafde hun vurdert å finne på noe annet å gjøre. Livet var fullt av muligheter for slike som henne, tenkte hun nå og da. Løgn. Hun var for gammel. Sliten, kjente hun. Dette var det eneste hun virkelig kunne. Og hun var i en lukrativ geskjeft. Timebetalingen ble svimlende, selvsagt, men det skulle bare mangle. Det tok tid å hente seg inn igjen. Det eneste hun virkelig trivdes med, var å gjøre ingenting. Der hun befant seg, var det ingenting å gjøre. Hun trivdes likevel ikke. Kanskje var det like greit at de andre ikke ble med. Hun visste ikke helt. Vinen var i alle fall oppskrytt. Dyr, og den smakte surt.